Gå til:

 

Tannlegeskrekk

Mange har dårlig erfaring fra tannlegebesøk i ung alder og vegrer seg for å oppsøke tannbehandling. Mer enn 10% av befolkningen lider av tannlegeskrekk. Dette kan være alt fra at man gruer seg eller frykter bedøvelsen til at man ikke oppsøker tannlegen i det hele tatt.

Vi har stor interesse for og lang erfaring med å hjelpe deg som frykter tannlegebesøk. Vi tar din frykt på alvor, lytter til deg og gjør alt vi kan for at du skal oppleve trygghet og smertefrihet. For mange er det tilstrekkelig å oppleve at bedøvelsen er skånsom og smertefri. Mange vil trenge beroligende medikamenter I tillegg. Andre trenger også lystgass. Både beroligende medikamenter og  lystgass gjør det lettere å gjennomføre ved at man blir mer likegyldig og av og til sovner under behandlingen. I disse tilfellene skal du ha følges hjem av en voksen. Ta kontakt om du har noen spørsmål.

Vår erfaring er at behovet for beroligende medikamenter og / eller lystgass avtar når man blir kjent og går jevnlig til behandling.

En god start er å bestille en tid til konsultasjon, og dette kan gjerne være kun prat og eventuelt røntgen – uten at du trenger “åpne munnen”. Vi erfarer ofte at når det første møtet er gjennomført er ikke resten av behandlingen så skremmende.

Ta kontakt for en trygg og go behandling.

behandling

Ising i tennene

Ising i tenner kan være veldig plagsomt, men er som oftest ufarlig.

Blottlagte tannhalser er den vanligste årsaken til ising I tennene. Dette er vanligvis en følge av for hard børstning langs tannkjøttskanten og / eller at tannkjøttet trekker seg tilbake – noe som skjer hos de aller fleste med alderen. Tannhalsene er ikke dekket av emalje og det er derfor mer åpent inn mot tann-nerven i dette området.

Noen tannkremer kan hjelpe mot ising. De forsegler de små kanalene på rotoverflaten, og en del opplever at isingen avtar. Den same effekten oppnås ved daglig fluorskylling.

Isende tannhalser kan behandles av tannlege eller tannpleier ved å legge på et forseglende middel eller pensle med en pasta med høyt fluorinnhold.

Hull og slitte fyllinger kan også gi ising I tennene. En slitt fylling kan gi lekkasje. Tannlegen eller tannpleier vil avdekke dette ved en undersøkelse og anbefale rett behandling for deg.

Skadet tann-nerve (pulpa) kan også gi ising over tid. Da kan en rotfylling være rett behandling.

Fargeforandringer

Tennene blir hos alle mørkere / gulere med årene. Dette skyldes at emaljen slites og blir tynnere, slik at dentinet / tannbenet, som er gulere på fargen enn emaljen, skinner gjennom. Tenner kan misfarges også av mat og drikke. En skadet tann vil i mange tilfeller også skifte farge.

Overfladiske misfarginger kan fjernes effektivt hos oss ved hjelp av AirFlow, en effektiv puss med fint saltpulver og vann under trykk.

Dypere misfarginger eller fargeforandringer som følge av alder kan blekes for et mer varig resultat.

En skadet tann kan misfarges om tann-nerven (pulpa) dør. En rotfylt tann kan bli blå-grå misfarget. Vi vurderer og hjelper deg med den rette behandlingen av dette..

Fyllinger vil misfarges over tid og vil ikke blekes dersom man bleker tennene. Ofte vil det være nødvendig I skifte gamle fyllinger, spesielt på fortennene, etter bleking.

Karies / hull i tannen, genetiske sykdommer  eller misdannelser emaljen kan også være årsak til misfarging av tennene.

Tannluker

En manglende tann kan skyldes en skade, en ulykke – eller kanskje har det aldri vært dannet et tannanlegg. I noen tilfeller vil ikke dette påvirke hverken tyggebalansen eller utseendet, men mange ønsker å “få en ny tann” i luken.

Det finnes mange muligheter til å erstatte den tapte tannen, og det vanligste er bro eller implantat.

Visdomstenner

Visdomstennene sitter lengst bak I munnen og bryter frem i 18-25 års alder. Det er ikke sikkert at alle visdomstennene dukker opp – noen får én, andre får alle fire. Noen får ingen i det hele tatt.

Om visdomstennene blir liggende dypt i kjeven og ikke bryter frem eller kommer helt frem er dette ofte uproblematisk og må ikke nødvendigvis behandles. De vanligste problemene med visdomstenner er relater til delvis frembrudd der tannen er delvis dekket av tannkjøtt og det lett oppstår smerter og betennelse. I disse tilfellene kan det være nødvendig å operere bort en eller flere visdomstenner.

Visdomstenner har samme kvalitet som tenner forøvrig. Røttene kan være annerledes og beliggenheten av tannen langt bak kan gjøre det vanskelig med godt renhold. Når tannen bryter frem kan det ofte bli en betennelse og hevelse i tannkjøttet rundt visdomstannen. Dette kan behandles akutt ved at tannlegen renser og spyler rundt tannen eller ved en antibiotikakur.

Tannsten

Tannsten er forkalket belegg / plakk, ofte langs tannkjøttskanten. Det er kalksalter i spyttet som forkalker belegget slik at det blir hardt. Tannsten lukter vondt og kan gi betennelse i tannkjøttet . Vi vet også at pasienter som er disponert for periodontitt / tannløsning utvikler dette raskere om det er mye tannsten.

Tannsten kan ikke børstes vekk, men fjernes effektivt av tannpleier eller tannlege. Du kan forebygge dannelsen av tannsten ved nøye renhold og daglig bruk av tanntråd / tannstikker.

Dårlig ånde

Dårlig ånde (halitosis) kan ha mange årsaker. Den vanlige opprinnelsen er lokalt i munnhulen, sjeldnere kommer lukten fra magen.

Bakterier og plakk kan ofte gi dårlig ånde, til tross for at bakterier i munnen er både normalt og nødvendig for fordøyelsen. Plakk / bakteriebelegg dannes ved matrester i munnen så snart du har spist. Plakk lukter vondt og må fjernes. Plakk mellom tennene kan kun fjernes ved bruk av tanntråd eller tannstikker – ikke tannbørste.

Mat
 er en vanlig årsak til dårlig ånde. Når mat opptas i kroppen transporteres stoffer fra maten til lungene via blodet. Små molekyler kan utsondres når du puster – dette er hvitløk et godt eksempel på.

Røyking gir dårlig ånde – som regel mer åpenbart for omgivelsene enn røykeren.

Tannløsning
/ Periodontitt er en vanlig årsak til konstant dårlig ånde

Munntørrhet
(xerostomi) kan også gi dårlig ånde. Spytt beskytter og skyller rent i munnen. Spyttet har også en bakteriedrepende funksjon. Lite spytt gir mer bakterier. Alle er tørre I munnen om natten og derfor er tannpussen på kvelden den viktigste. Munntørrhet kan også være en følge av medikamentbruk eller som en direkte følge av sykdommer. Plages du av munntørrhet er det viktig med forebyggende behandling av karies / hull I tennene. Vi har mange gode råd å komme med.

Sykdommer
kan I noen tilfeller gi dårlig ånde. Dette kan være lokale infeksjoner i halsen og / eller, kronisk bihuleinfkeksjon, kronisk bronkitt, diabetes og mavesykdommer.

Tanngnissing

Tannslitasje skjer kontinuerlig gjennom livet, men hos noen går det raskere og hos noen få er tannslitasjen så stor at det gir symptomer og funksjonelle (og ofte utseendemessige) problemer. Det er overbelastning ved tanngnissing eller tannpressing som gjør at tennene slites. Ofte skjer dette om natten uten at man selv merker det. Og årsaken til at noen gnisser mer enn andre er ikke kjent.

Tannslitasje er en vanlig årsak til at fyllinger løsner, tannhalser blottlegges og ikke minst at tennene blir “kortere”.

En vanlig årsak til at mange i perioder sliter på tennene er stress og muskulær overbelastning. Ved tannslitasje kan det også være en ubalanse i bittet slik at belastningen blir ugunstig.

De fleste som har tannslitasje er ikke oppmerksom på de tog har lite symptomer. Utover at tegnene nevnt over vil mange ha hodepine, smerter I skuldre / nakke og I musklene som omgir kjeveleddet, særlig ved gaping. Klikkelyder og låsninger kan også være vanlig.

Behandlingen tar sikte på både å beskytte tennene mot videre slitasje og avlaste kjeveleddsmuskulaturen samtidig som denne “læres” et annet mønster for å bli mindre anspent. For de aller fleste vil det være tilstrekkelig med veiledning i øvelser for å avlaste kjevens muskulatur. I mange tilfeller vil det imidlertid også være nyttig med en bittskinne som brukes om natten.

Munntørrhet

Tørrhet i munnen er ugunstig fordi det gir en økt tendens til karies / hull i tennene.

Munntørrhet er vanlig når man blir eldre, men kan ofte være en bivirkning av medikamentbruk (som f.eks. beroligende og vanndrivende medikamenter) eller generell sykdom ( som f.eks. reumatiske sykdommer, sykdommer I bukspyttkjertelen og leveren eller hormonelle sykdommer). Ved strålebehandling av hode / hals kan det oppstå alvorlige skader på spyttkjertlene som påvirker spyttsekresjonen. Spyttsekresjonen avtar også hos munnpustere, eller ved nervøsitet / stress.

Munntørrhet lindres ved å drikke vann. Det er forøvrig viktig bade å stimulere spyttsekresjonen og bruke spytterstatninger. Spør oss – så gir vi deg gjerne råd!

Dersom det er en klar årsakssammenheng mellom munntørrheten og betydelig økt tendens til karies, vil du kunne få dekket deler av tannbehandlingen av Helfo. Vi vurderer dette og hjelper deg.

Spiseforstyrrelser

Regelmessige brekninger eller sure oppstøt over tid kan gi alvorlige etseskader på emaljen. Skadene opptrer hyppigst på baksiden av fortennene I overkjeven.

Dersom du plages av sure oppstøt eller lider av en spiseforstyrrelse kan det være et godt tips å skylle med vann eller fluorskylling og vente minst 2 timer med å pusse tenner etter oppkast. Magesyren gjør emaljen mykere, og om det børstes umiddelbart vil emaljen enda lettere slites vekk. Bruk skånsom tannkrem med lite slipemiddel.

Tannlegen kan ofte lett se resultater spiseforstyrrelser og gi deg råd for hvordan du best kan ta vare på tennene dine, enten du er syk eller har blitt frisk. (Vi har selvsagt taushetsplikt!) Dersom tennene er skadet kan man bygge opp de skadde tennne og beskytte mot videre slitasje ved å fremstille tynne skallfasetter i porselen eller kompositt. Dette er en behandling som delvis dekkes av Helfo.